IPRED Loven Enda Et Skudd I mørket?

ER FESTEN OVER?

Jeg vil benytte denne muligheten til å ta opp en hjerte sak.
Siden jeg er en musiker som prøver å leve av musikk så har jeg mine meninger om rettigheter og fildeling. Jeg leste i dag i dagbladet at det kommer en my lov kalt IPRED loven (Etter The Pirate Bay-saken kommer Ipred-loven).
IPRED står for (Intellectual Property Rights Enforcement Directive).
Det er en lov som sier at rettighetshavere kreve at internettleverandører kan levere ut personlig informasjon om deg. Det vil si at du kan få rettslige represalier.

Jeg har gode erfaringer med å spre min musikk på internett. Jeg har aldri likt de store selskapene som gir deg 0,10 øre per solgte album. Det er bare ikke rettferdig. Det er de som stikker av med pengene. Men de tilhører en annen bransje enn det jeg er innenfor. Det kommersielle pop markedet ligner mere pornobransjen enn noe annet. Jeg tilhører det alternative rock/pop markedet som er mere liberalt og rettferdig.

Jeg likte meg på piratebay. For en gang skyld kunne jeg danse til lyden av den nye musikken.
Elektronisk musikk som ble remikset av andre, plater som ble sammenslått og konsert opptak før min tid. Det var fest og alle var innvitert. Mennesker samlet seg rundt bålet på piratebay og silet ut hva vi ville ha. Som Madonna så cheesy sa "Music makes the people come together".
Det gjorde det. Gjennomsnittet fikk mere peiling på musikk og verden stod foran et enormt kvalitets skille som vi musikere skulle følge opp. Herlig tenkte jeg:-)

Men nå er festen over. De vil ikke at vi skal dele denne informasjonen. Tross alt det berører alle.
Vi skal ikke få danse til pipen til de nye bølgene fra verden, dette skal det tjenes penger på.
Værste av alt, jeg er helt enig. Vi må jo tjene penger på dette vi også. Vi sitter ufattelig mange timer foran laptopper, musikk utstyr, research, inspirasjon, turneer, søke plate kontrakt, turnestøtte, merchandise, promotering osv. Tror det er veldig få som ville ha gjort dette for lønnen vi får. Vi ofrer familie, venner og samboere for å få til dette. I en business sammenheng så er vi konsulenter og direktører for våres budskap.

Men pengene kan tjenes inn alternativt. Det er mye snakk om at rettighetsorganisasjoner er svekker. Det er de jo. Men de gjør jo ikke store biten.

Tono tjener penger på at en kiosk, butikk, cafe osv spiller musikk, da snakker vi om et relativt høyt beløp. Vi som er artister får ingenting av dette. Dette går rett i staten sin lomme.
Er dette rettferdig? NEI!!!!

Plateselskap tilbyr amatør musikere å betale kanskje 500£ for å bli med på en cd. Du får en låt og denne sier de at de skal promotere til alle plateselskap. Men er dette noe som skjer?
Nei. De tar pengene tilbyr albumet gratis og du har ingen mulighet til å tjene dette opp igjen.

Så hvem skal vi betale til?
Alternativt så skulle det vært en synlig bit. Artistene får en kode på deres sang fra studio, innspillings utstyr osv. I master tape. Denne har blitt registrert digitalt hver gang din sang har blitt spilt. Det er enten alt eller ingenting. Når du har gått inn på youtube og spilt av mine musikkvideoer så har dette skulle blitt registrert og pengene har blittt overført på min konto.
De tjener på reklame, jeg tjener på tittere/lyttere.
Men dette kommer aldri til å skje, mange millioner kroner går rett i lommen på plateindustrien.
Så da sitter vi igjen med platebransjen (Mao) og protestantene (musikerene/artistene).
Går vi i mot blir vi møtt med at artister/musikere ikke skal ytre en politisk mening.

Det må finnes løsninger og det må finnes andre måter å gjøre dette på enn totalitær moro.